-
1 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
2 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
3 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
4 tail
teil 1. noun1) (the part of an animal, bird or fish that sticks out behind the rest of its body: The dog wagged its tail; A fish swims by moving its tail.) hale, stjert, svans2) (anything which has a similar function or position: the tail of an aeroplane/comet.) hale; slep; flak2. verb(to follow closely: The detectives tailed the thief to the station.) følge, skygge- - tailed- tails 3. interjection(a call showing that a person has chosen that side of the coin when tossing a coin to make a decision etc.) mynt!- tail-end- tail-light
- tail wind
- tail offbakende--------ende--------grunn--------haleIsubst. \/teɪl\/1) ( også overført) hale, svans, stjert2) slutt, siste del3) ( hverdagslig) detektiv, sporhund, skygge4) ende, bakre del, bakende (amer., hverdagslig), fitte (vulgært)5) (frakke)skjøt, (kjole)slep, (skjorte)flak6) hestehale, (hår)pisk7) nedstrek under linjen (på bokstav)8) ( musikk) (note)hals9) ( vulgært) skreppe(r), berte(r), kvinnfolk (som sexobjekt)10) ( også i flertall) avfall, bunnsats, restat the tail of i slutten av, sist i, bakerst ibe on someones tail være i hælene på noenhave someone by the tail ( hverdagslig) ha overtaket på noenin tails ( hverdagslig) (kledt) i kjole og hvittkeep one's tail up holde motet oppe, holde humøret oppepiece of tail knull, nummer ( kvinne som seksualobjekt) berte, rypetails (snipp)kjole mynt (motsatt av krone)turn tail vende seg bort, vende ryggen til snu og flykte, slå retrett, stikke av stikke halen mellom benatwist somebody's tail forarge noen, irritere noentwist the lion's tail vekke den slumrende løve (angripe Storbritannia)with one's tail between one's legs med halen mellom benaIIsubst. \/teɪl\/( jus) begrensning i arverettenestate in tail fideikomissheir in tail arving til fideikomisstenant in tail innehaver av fideikomissIIIverb \/teɪl\/1) skygge2) følge etter (i en lang rad), henge etter, fly i hælene på3) avslutte, danne baktropp (i), komme sist\/bakerst (i)4) stille seg i rekke etter hverandre, sette på rad5) holde i halen, dra i halen, trekke i halen6) skjære halen av, kupere7) skjære av den nederste delen på, skjære av den nederste roten på8) sette hale på, forsyne med hale9) ( sjøfart) ligge forankret med akterenden mot strømmen, ligge forankret med akterenden mot vindentail after somebody følge noen i hælene, følge rett etter noentail aground ( sjøfart) gå på grunn med akterendentail away\/off avta, bli svakere, dø bort, svinne hentail off ( hverdagslig også) stikke, løpe sin veitail off into fortape seg itail out stille seg i en lang rekke, spre seg uttail something on to something feste noe i enden på noe, henge noe på noetop and tail nippe (bær) -
5 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
6 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
7 hash
hakkemat--------hasj--------hasjisjIsubst. \/hæʃ\/1) ( matlaging) pytt i panne2) ( overført) hakkemat, røre, rot, sammensurium3) ( overført) oppkok (av gammelt materiale)4) (amer.) finhakket blandingmake a hash of ødelegge, spolere, forkludresettle someone's hash ( hverdagslig) ta knekken på noen, gjøre det av med noen, sette noen på plassIIsubst. \/hæʃ\/( hverdagslig) hasjIIIverb \/hæʃ\/1) lage pytt i panne2) (amer., også hash up) hakke opp3) (hverdagslig, også hash up) forkludre, spolere, ødelegge -
8 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
9 blaze
I 1. bleiz noun1) (a bright light or fire: A neighbour rescued her from the blaze.) sterkt lys, lyshav; flammehav2) (an outburst (of anger, emotion etc): a blaze of fury.) utbrudd3) (a bright display: a blaze of colour.) fargespill2. verb((of a fire, the sun) to burn, shine brightly.) blusse, flamme; skinne sterkt, stråle- blazingII bleizbrann--------flamme--------glans--------skinneIsubst. \/bleɪz\/1) flammende ild2) brann3) sterkt skinn, sterkt lys, full belysninga blaze of colour en sprakende fargeorgieburst into blazes slå ut i lys lue, flamme opp, blusse oppgo to blazes! ( hverdagslig) stikk og lek!, dra pokker i vold! gå ad undas, gå i vaskenin a blaze i lys luerun like blazes løpe som en rakett, løpe som en galwhat the blazes! hva faen!, hva pokker!IIsubst. \/bleɪz\/1) bless, hvit flekk2) blinkemerke (ved trefelling)IIIverb \/bleɪz\/1) flamme, blusse, stå i lys lueflamme av raseri\/sinne2) ( også overført) være klart opplyst, skinne klart, stråle, lyse, glinseblaze away (hverdagslig, også overført) fyre løs, gå på ( også blaze away at) fyre løs (på), skyte (på)blaze up ( også overført) flamme opp, blusse opp( overført) bruse opp, fyke opp, tenne på alle pluggerIVverb \/bleɪz\/blinke trær, merke trærblaze a trail eller blaze the trail bane veiVverb \/bleɪz\/1) proklamere, slippe ut (nyheten om), kunngjøre2) (gammeldags, om trompet e.l.) blåse signal på trompetblaze abroad utbasunere, slippe ut informasjon om, gjøre allment kjent -
10 train
I trein noun1) (a railway engine with its carriages and/or trucks: I caught the train to London.) tog2) (a part of a long dress or robe that trails behind the wearer: The bride wore a dress with a train.) slep3) (a connected series: Then began a train of events which ended in disaster.) kjede, serie, rekke4) (a line of animals carrying people or baggage: a mule train; a baggage train.) tog, følgeII trein verb1) (to prepare, be prepared, or prepare oneself, through instruction, practice, exercise etc, for a sport, job, profession etc: I was trained as a teacher; The race-horse was trained by my uncle.) utdanne (seg), øve opp, trene2) (to point or aim (a gun, telescope etc) in a particular direction: He trained the gun on/at the soldiers.) rette/sikte mot, stille inn3) (to make (a tree, plant etc) grow in a particular direction.) binde opp•- trained- trainee
- trainer
- trainingkaravane--------rekke--------tog--------treneIsubst. \/treɪn\/1) ( jernbane) tog, togsett2) følge3) tog, prosesjon, kortesje, opptog4) ( overført) rad, rekke5) kjede, serie, rekke6) hale, påheng7) ( på kjole) slep8) ( på fugl) halefjær9) (militærvesen, historisk) tren10) (teknikk, også train of gears\/wheels)hjulverk, (tann)hjulsett11) ledeild, løpeildbe in train være i gang være klar, være rede, være paratbring in one's train ha i sitt følge føre med seg, medføreget one's affairs into train få orden på sakene sinego by train reise med tog, ta togethave something in train holde på med noein good train på god veiin\/on a train på et togset in train sette i gang, iverksettetrain of artillery ( militærvesen) artilleriparktrain of thought tankegang, tankerekkeIIverb \/treɪn\/1) øve, øve inn, øve opp, trene opp2) utdanne, lære opp, skolere3) utdanne seg, bli utdannet4) ( også train up) oppdra5) ( også train up) dressere6) ( om barn eller dyreunge) lære renslighet7) ( sport) trene8) ( militærvesen) eksersere (med), drille9) ( hagebruk) forme, binde opp, espaliere, få til å vokse (i en bestemt retning)10) (om pistol, kikkert e.l.) stille inn, sikte inn11) (hverdagslig, også train it) reise med tog, ta toget12) hale, slepe14) ( gammeldags) lokketrain as something eller train to be(come) something utdanne seg til noetrain down slanke seg (ved hjelp av diett og mosjon)train it ta toget, reise med togtrain off komme ut av trening svinge til siden, dreie av gå ned i vekt (med diett og mosjon)train with (amer., hverdagslig) vanke sammen med, omgås -
11 freeze
fri:z 1. past tense - froze; verb1) (to make into or become ice: It's so cold that the river has frozen over.) fryse (til)2) ((of weather) to be at or below freezing-point: If it freezes again tonight all my plants will die.) være kuldegrader, fryse3) (to make or be very cold: If you had stayed out all night in the snow you might have frozen to death (= died of exposure to cold).) fryse4) (to make (food) very cold in order to preserve it: You can freeze the rest of that food and eat it later.) fryse (ned)5) (to make or become stiff, still or unable to move (with fear etc): She froze when she heard the strange noise.) stivne, bli ubevegelig6) (to fix prices, wages etc at a certain level: If the situation does not improve, wages will be frozen again.) fastfryse/-låse2. noun(a period of very cold weather when temperatures are below freezing-point: How long do you think the freeze will last?) frost(periode)- freezer- freezing
- frozen
- freezing-point
- freeze upfrost--------stans--------stivne--------stoppIsubst. \/friːz\/1) frost(periode), kulde(periode)2) frysing, fastfrysing, nedfrysing3) (amer., hverdagslig) kald skulder• after I said that, he has given me the freezeetter at jeg sa det, har han gitt meg en kald skulder4) (om film e.l., også freeze frame) stillbilde5) stoppII1) fryse, bli til is, fryse igjen, fryse fast2) ( overført) fryse til is3) fryse, være iskald4) bli stiv av kulde, grøsse5) fryse, få til å fryse, gjøre til is, islegge6) ( om matvarer) fryse ned7) lokalbedøve (gjennom frysing)8) ( handel) forby9) ( handel) sperre10) (handel, om priser, lønninger e.l.) fryse, låse11) ( film eller TV) fryse (bildet)be frozen in fryse innebe frozen up fryse fastinnsjøen er frosset til is\/isen har lagt segfreeze! (spesielt amer.) stå stille!, stopp!freeze one's blood se ➢ blood, 1freeze on to (spesielt amer., hverdagslig, også overført) klamre seg tilfreeze out ( hverdagslig) fryse ut, gi noen en kald skulderfreeze prices se ➢ price, 1freeze somebody with a look se ➢ look, 1freeze to death se ➢ deathfreeze up fryse fast, fryse til ( om skuespillere på scenen e.l.) bli som lammet, glemme replikkenefreeze wages se ➢ wage, 1it is freezing ( upersonlig) det fryser på -
12 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
13 snowball
noun (a ball of snow pressed hard together, especially made by children for throwing, as a game.) snøballIsubst. \/ˈsnəʊbɔːl\/1) snøball3) ( mat) kokosbolle, negerbolle (kan oppfattes støtende), forklaring: dessert med iskremkule4) ( drink) snowball (eggelikør og limonade)a snowball's chance in hell ( hverdagslig) ikke nubbsjanse, ikke et fnugg av sjansesnowball effect ( hverdagslig) snøballeffektIIverb \/ˈsnəʊbɔːl\/1) kaste snøball (på)2) ( overført) balle på seg, tilta i rask takt3) ( overført) la balle på seg, la tilta i rask takt4) (amer., slang) narre, forvirre, luresnowballing effect (hverdagslig, også snowball effect) snøballeffekt -
14 certificate
sə'tifikət(a written official declaration of some fact: a marriage certificate.) attest, vitnemål, erklæringattest--------sertifikatIsubst. \/səˈtɪfɪkət\/1) attest, skriftlig bekreftelse, bevis, sertifikat, erklæring2) vitnemål, diplom, eksamensbevis, vitnesbyrdbankrupt's certificate forklaring: bevis på avslutning av konkursbocertificate of authenticity ekthetsbeviscertificate of incorporation innregistreringsbevis, (inn)registreringsattestcertificate of matrimonial eligibility ekteskapsattest (som bevis på at en person oppfyller vilkårene for å kunne gifte seg)certificate of origin opprinnelsesattest, opprinnelsesbeviscertificate of probate ( jus) skifteattestCertificate of Secondary Education (CSE) (tidligere, i England og Wales) avgangseksamen fra grunnskolen eksamensvitnemålet (selve papiret)final certificate avgangsbevisGeneral Certificate of Education (GCE) (tidligere, i England og Wales) (hverdagslig, også o-level) forklaring: avgangseksamen fra ungdomsskolenivå (hverdagslig, også a-level)forklaring: avgangseksamen fra videregående nivå eksamensvitnemålet (selve papiret)(GCSE) avgangseksamen på videregående nivå (erstatter fra 1988 GCE og CSE) eksamensvitnemålet (selve papiret)guarantee certificate garantibevishealth certificate helseattestsavings certificate sparebrevshare certificate aksjebrevtonnage certificate ( sjøfart) målebrevuniversal certificate ( om film) tillatelse til å vises for alle aldreIIverb \/səˈtɪfɪkeɪt\/1) tildele vitnemål, utstede vitnemål2) utstede attest for, utstede bevis tilcertificated ( også) utdannet, godkjent, autorisert -
15 smacker
Isubst. \/ˈsmækə\/1) ( hverdagslig) hard smekk, smask, klask2) (hverdagslig, også smackeroo) smellkyss3) (amer., slang) dollarseddel4) ( britisk slang) pund, pundseddel (historisk)5) ( hverdagslig) noe som er veldig fint6) ( hverdagslig) munnIIsubst. \/ˈsmækə\/ ( hverdagslig)1) unggutt2) ( i tiltale) unge mann -
16 cap
kæp1) (a hat with a peak: a chauffeur's cap.) (skygge)lue2) (a covering for the head, not with a peak: a swimming cap; a nurse's cap.) lue; (bade)hette; kappe3) (a cover or top (of a bottle, pen etc): Replace the cap after you've finished with the pen.) lokk, hette, deksel, kapsel•- cappedhette--------lueIsubst. \/kæp\/1) lue, caps, skyggelue2) lokk, deksel, hylse, topp, skrukork3) ( også percussion cap) kruttlapp, fenghette, knallhette4) (botanikk, på sopp) hatt5) (medisin, hverdagslig, også Dutch cap)pessar6) ( sport) caps (gitt som utmerkelse)7) ( økonomi) tak, grense (for pengeforbruk, lån e.l.)8) ( for akademikere) flat, firkantet hatt9) ( tannlegefag) kronecap in hand ( overført) med luen i hånden, underdanigif the cap fits (wear it!) føler du deg truffet?obtain\/win a cap bli tatt ut til landslagetput a cap on ( overført) sette en stopper forput on one's thinking cap konsentrere seg, tenke grundigset one's cap at\/for a man (gammeldags, hverdagslig) legge an på en (bestemt) mannIIsubst. \/kæp\/(forkortelse for capital letter, typografi) stor bokstav, versal, majuskelsmall caps ( typografi) kapitélerIIIverb \/kæp\/1) sette kapsel\/lokk på2) ( sport) ta ut (til et bestemt lag)3) ( tannlegefag) sette krone på4) krone, fullføre (på strålende vis)5) overgå6) dekke7) ( økonomi) begrense (pengeforbruk e.l.)to cap it all på toppen av alt, attpåtil (om en rekke negative hendinger) -
17 carney
subst. \/ˈkaːni\/1) (austr.) firfisle, øgle2) (hverdagslig, også carny (amer.)) tivoli, fornøyelsespark3) (hverdagslig, også carny (amer.)) forklaring: en som arbeider i tivoli eller fornøyelsespark -
18 jerk
‹ə:k 1. noun(a short, sudden movement: We felt a jerk as the train started.) rykk, støt2. verb(to move with a jerk or jerks: He grasped my arm and jerked me round; The car jerked to a halt.) rykke i/til, gjøre et rykk- jerky- jerkily
- jerkinessrykk--------rykkeIsubst. \/dʒɜːk\/1) rykk, napp, støt, puff, kast, sleng2) trekning, krampetrekning3) (spesielt amer., slang) dumskalle, fjols, tosk4) ( i vektløfting) støt5) (amer., hverdagslig, også soda jerk) ekspeditør i isbargive a jerk rykke (til), nappewith a jerk med et rykkIIverb \/dʒɜːk\/1) rykke (til), kaste, slenge, støte, puffe2) ( overført) vekke (opp)3) ( vektløfting) støte4) (amer., hverdagslig) mikse (iskrem og brus), arbeide i en isbar5) (amer., om kjøtt) skjære i strimler og soltørkejerk along humpe avgårdejerk off (amer., vulgært, særlig om menn) runke, onanerejerk out si stakkåndet, si støtvis• «there's... been an... accident» he jerked out«det... har hendt en... ulykke» sa han stakkåndet -
19 goat
ɡəut(an animal of the sheep family, with horns and a long-haired coat.) geitgeitsubst. \/ɡəʊt\/1) ( en av flere arter i pattedyrslekten Capra) geit3) (amer., hverdagslig, også scapegoat) syndebukk4) ( overført) gammel gris, horebukk, kåting5) ( overført) tosk, tulling, idiotget someone's goat ( hverdagslig) gå noen på nervene, irritere noenhairy goat dårlig veddeløpshestold goat ( hverdagslig) gammel tosk, tulling -
20 smash
smæʃ 1. verb1) ((sometimes with up) to (cause to) break in pieces or be ruined: The plate dropped on the floor and smashed into little pieces; This unexpected news had smashed all his hopes; He had an accident and smashed up his car.) knuse, smadre2) (to strike with great force; to crash: The car smashed into a lamp-post.) krasje mot, brase inn i2. noun1) ((the sound of) a breakage; a crash: A plate fell to the ground with a smash; There has been a bad car smash.) brak, sammenstøt2) (a strong blow: He gave his opponent a smash on the jaw.) knusende slag3) (in tennis etc, a hard downward shot.) smash, hardt slag•- smashing- smash hitbrakIsubst. \/smæʃ\/1) kraftig slag, smell2) brak, knas, skrall, smell, smadring3) kollisjon, kraftig sammenstøt, krasj, havari, styrt4) knusende nederlag5) ( handel) krakk, økonomisk sammenbrudd, konkurs6) katastrofe, sammenbrudd7) forklaring: en slags fruktdrink med is, mynte, konjakk e.l.8) ( i tennis e.l.) smash9) (hverdagslig, også smash hit) kjempesuksess, braksuksess, knallsuksessgo to smash ( hverdagslig) gå i knas, gå i stykkerIIverb \/smæʃ\/1) knuse, smadre, slå i stykker, gå i stykker, slå i knas, gå i knas, knuses2) ( hverdagslig) slå3) kaste, kyle, slenge4) ( i tennis e.l.) smashe5) ( overført) knuse, knekke, slå ned, tilintetgjøre, mose6) ( økonomi) ruinere, knuse, knekke7) ( bokbinding) presse8) ( slang) sette falske penger i omløpsmash (up) ( handel) fallere, gå fallitt, gå konkurs, gå over endesmash in\/down a door eller smash a door open slå inn en dør, sprenge en dørsmash into kjøre inn i, brase inn ismash one's way trenge seg frem (med vold), slå seg igjennom, bane seg veismash someone's face in slå inn skallen på noen, slå noen gul og blåsmash up something knuse noe, ødelegge noeIIIadj. \/smæʃ\/enestående, fenomenal, enorm, veldig, (aldeles) fremragendeIVadv. \/smæʃ\/( hverdagslig) med et brak, med et smellgo\/run smash into gå rett på, gå rett (inn) i
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Норвежский